Antal besøg:

Click here to try it FREE

Hunder vi har hatt !

Otto født våren 1988.

Otto var min første hund. Han var blanding av Border Collie og Engelsk Setter. Historien om hvordan jeg fikk han er litt spesiell. Jeg jobbet i en videobutikk på det tidspungtet og en dag kom det inn en mann med en svart og hvit liten tass på armen og jeg falt pladask. Jeg lurte på hvor han hadde fått den og jeg dro dit for og se. Synet som møtte meg var så sørgelig, det var tre hvalper i en utedo som ikke var blitt gjordt rein på evigheter, og den lille gutten av de tre var ganske kjapp oppi fanget mitt og jeg slapp den ikke igjen før jeg var hjemme, han slikket og slikket meg i fjeset hele veien hjem og virket overlykkelig over og slippe ut av den utedoen.
Otto og jeg meldte oss på lydighetskurs våren 1989 for Per Gylland og jeg ble bitt av basillen. Vi begynte og konke ganske kjapt, Otto viste litt border tendenser og gikk fryktelig godt, når han ville En litt selvstendig herre mann var dette. Husker ikke når men jeg er fryktelig stolt av at vi greide 290,5 i kl 3 for Hans Kristian Brattfoss, han var som sagt ikke kjent for og slenge karrakterene etter deg. 1993 startet vi elite for første gang og målet var og kvalifisere seg til NM på Skeidbanen. Vi startet 3 stevner og alle 3 var over 272 og for forskjellige dommere, som kravet var på den tiden og vi startet vårt første og siste NM. Det var grusomt. Jeg reiste helt alene til Oslo kjente ingen og var for første gang ut og så de virkelig store, jeg var så nervøs at jeg hold på å dø. Men vi kom oss gjennom uten 0 og ble sånn midt på resultatlista.
Otto var en spesiell herremann. En av tingene jeg kan fortelle så dere forstår hvor rar han kunne være var når min mor skaffet seg sin første schæfer. Jeg var ung og når jeg skulle ut på byen eller noe passet hun Otto og gikk turer og koste seg, når Monty kom i hus ville han ikke "snakke" med henne. Stua kunne være full av folk og Otto tok hilserunden men hoppet glatt over min mor. Det tok ett år før han hilste motvillig på henne igjen Snål kar dette.
Otto døde fra meg rett før jeg skulle ha Ingeborg i 1999. Han hadde kreft i nesa og brokk og hadde det ikke lengre godt. Otto vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte

Hebostars Tina

Schæfer tispe jeg fikk da hun var to år. Hun skapte litt problemer for eier fordi hun hadde separasjonsangst. Hun raserte huset mens han var borte. Dermed havnet hun hos meg. Tina var utrolig snill og knyttet seg til meg ganske fort. Anniken var liten og hun og Tina koste seg masse sammen, selskapet med Otto hjalp på separasjonsangten hennes. Arbeidsvillig dame dette det tok meg ikke lang tid og trene inn kl 1 øvelsene, men så begynte jeg og legge merke til unormal bevegelse i hofta hennes om vinteren da jeg skulle snørekjøre med henne. Hun ble rønket og de viste seg at hun hadde sterk grad hd på den ene siden og middels på den andre. Så jeg besluttet at det ble for mye smerter og leve med for en så aktiv hund. Tina bodde hos oss i ca 5 mnd.

Hebostars Abby

En liten schæferhvalp jeg fikk til min 30 årsdag i 1996. Hva kan jeg fortelle om henne bortsett fra at hun var utrolig snill og søt. Noe av det mest rolige liten hvalp jeg noen gang har vært borti. Hun ville ikke leke bare tusle rundt og kose seg. En riktig liten Ferdinand. Jeg fikk henne av min bror med det i mente at hvist jeg ikke kunne bruke henne skulle hun omplasseres. Det viste seg at hun ikke hadde noen interesse i å jobbe litt og hun ble omplasser til en familie som hun smeltet rett inn i Bedre det en at jeg skulle prøve og få til noe med henne som hun ikke ville.

Herkilas Øka

Øka var Kai Åge sin hund da vi traff hverandre. En skikkelig jakt maskin. Etter og ha bodd hos to herrer og blitt bortsjemt etter noter hadde hun masse nykker da hun kom i hus. Jeg fikk plukket det meste av henne så det ble ganske levlig etterhvert Øka hadde det for seg med bruskorker, selv i en alder av 9 år fikk hun raptus i stua når hun fikk tak i en bruskork Øka fikk akkutt lymfekreft når jeg og Bløff var i VM i Dortmunt i 2003.

Tell og Jazz

To BC gutter som bare var innom en kort tur. Jeg har det for meg at kjemien mellom meg og hunden skal stemme og desverre gjorde den ikke det med disse to guttene. Tell var for tøff og Jazz fulstendig uintressert i det meste bortsett fra sau. Tell ble solgt til en bonde litt lengre nord i landet og rakk å bli pappa i ung alder før han ble sparket ihjel av en ku. Jazz ble solg til vestlandet som gjeterhund og trivdes godt med det.